Kusma
Kusma er en virusbetennelse i ørespyttkjertelen. De fleste blir nå vaksinert gjennom MMR-vaksinen, og kusma er derfor i dag en uvanlig tilstand. De fleste år meldes det nå om 10-40 tilfeller i året.

Sist oppdatert:
14. des. 2020
Innhold i artikkelen
Hva er kusma?
Kusma er en betennelse i spyttkjertler forårsaket av kusmavirus. Oftest er det ørespyttkjertelen (glandula parotis) som er angrepet, men også andre spyttkjertler i munnen, bukspyttkjertelen og testiklene kan være betente. Kusma kan også føre til hjernehinnebetennelse og betennelse i hjernen, men dette er ikke den alvorlige formen for hjernehinnebetennelse ("smittsom hjernehinnebetennelse"). Disse bli svært sjelden alvorlige, og etterlater som regel ingen mén.
Etter at kusmavaksine er blitt innført i barnevaksinasjonsprogrammet i 1983 (MMR-vaksinen, kusma = mumps) er kusma blitt en uvanlig tilstand, men spredte utbrudd forekommer fortsatt. MMR-vaksinen består av to doser, gitt ved 15 måneders alder og ved 11-12 års alder.
Den beskyttende virkningen av kusmavaksinen avtar med tiden. Det ble tydelig demonstrert under en epidemi blant studenter i Trondheim i 2015. Mange var uvaksinerte, men det var også en del sikre sykdomstilfeller hos tidligere vaksinerte. Dette viser at vaksinen ikke gir 100% beskyttelse.
Animasjon av kusma
Symptomer
KusmaInkubasjonstiden, det vil si tiden fra smitte til symptomene melder seg, er 14-21 dager. Det første symptomet er gjerne uvelhet noen dager, og ofte lett feber ett døgn før pasienten merker ømhet på kinnet og smerter ved tygging, etter hvert synlig hevelse av ørespyttkjertelen (på kinnet foran øret). Symptomene starter som regel ensidig, men sprer seg ofte etter 1-3 dager til andre siden. 4 av 5 har hevelse på begge sider når de kommer til undersøkelse. Hevelsen øker i løpet av noen dager, og den kan også spre seg til spyttkjertlene under tungen og i underkjeven. Kjertelhevelsen kan vare inntil 10 dager. Hos voksne menn kan betennelsen også spre seg til testiklene.
Sykdommen varierer i stor grad fra pasient til pasient både når det gjelder hevelse, varighet og grad av sykdom. Opptil 1/3 har sykdommen uten kjertelhevelse. Generelt blir man sykere jo eldre man er.
Behandling
Det finnes ingen effektiv behandling som dreper eller nøytraliserer kusmaviruset. Det viktigste blir derfor å lindre symptomene best mulig. Smertestillende midler som paracetamol eller ibuprofen kan være nødvendig. I perioden med feber bør man være i ro.
Smittefare
Vi regner med at pasienten kan smitte fra ca. 7 dager før kjertelhevelsen til 5 dager etter at kjertelhevelsen startet. Smittsomheten er størst de siste dagene før sykdomsutbruddet. Pasienten bør holdes borte fra skole eller barnehage i denne perioden, vanligvis betyr dette at barna kan gå i barnehage 5 dager etter at den første hevelsen kom.
På helseinstitusjoner og blant mennesker med redusert immunforsvar anbefales dråpesmitteregime i 10 dager etter hevelsen starter.
Dersom barnet har fått vaksine, er beskyttelsen over 90%, det vil si svært liten fare for smitte. Dersom alle de andre barna i barnehagen er vaksinert er det ingen fare for spredning. Allmenntilstanden avgjør da når barnet kan gå tilbake til barnehagen.
Gravide
Kusma i svangerskapet er ikke forbundet med økt fare for medfødte misdannelser hos barnet, selv om risikoen for spontanabort er økt dersom mor får kusma i første tredjedel av svangerskapet.
Er kusma farlig?
Selv om kusmavirus fører til en ufarlig sykdom, inngår kusmavaksine i det vanlige vaksinasjonsprogrammet. Dette er fordi 15-20% av guttene som får kusma etter puberteten, får samtidig testikkelbetennelse (orchitt). Testikkelbetennelse gir smerter og hevelse i pungen, hyppigst (70-80%) kun på en side. I de tilfellene hvor begge sider er angrepet, fører dette til sterilitet hos vel 10%.
Den vanligste komplikasjonen er en godartet form for hjernehinnebetennelse som opptrer hos ca. 10% av de syke. Denne tilstanden ses som regel i uken etter kjertelhevelsen. Symptomene er feber, hodepine, lysskyhet, brekninger og/eller nakkestivhet. Alle blir helt friske etter denne typen hjernehinnebetennelse.
Før man startet vaksinasjon var kusma også en årsak til ensidig døvhet.
Vil du vite mer?
- Kusma - for helsepersonell
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Kusma . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Defendi GL. Mumps. Medscape, last updated Dec 21, 2017. reference.medscape.com
- Gupta RK, Best J, MacMahon E. Mumps and the UK epidemic 2005. BMJ 2005; 330: 1132-5. PubMed
- Smittevernveilederen. Kusma - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet, sist oppdatert 27.08.2019. Siden besøkt des. 2020 fhi.no
- Albrecht MA. Mumps. UpToDate, last updated May 17, 2019. UpToDate
- Kusmavaksinasjon - veileder for helsepersonell. Folkehelseinstituttet. Sist revidert 20.11.15
- Goon P, Cohen B, Jin L, Watkins R, Tudor-Williams G. MMR vaccine in HIV-infected children - potential hazards? Vaccine 2001; 19: 3816-9. PubMed
- Dejucq N, Jegou B. Viruses in the mammalian male genital tract and their effects on the reproductive system. Microbiol Mol Biol Rev 2001; 65: 208-31. PubMed