Brennkopper
Brennkopper er en overflatisk betennelse i huden. Det gir lite plager, men brennkopper smitter lett, og barn må holdes hjemme fra barnehagen til sykdommen er under kontroll.

Sist oppdatert:
2. des. 2020
Innhold i artikkelen
Hva er brennkopper?
Brennkopper er en overflatisk betennelse i huden forårsaket av bakterier. Sykdommen har et typisk utseende hvor det dannes et sår som etter hvert dekkes med en gulaktig skorpe som det kan renne gul væske fra. En spesiell type brennkopper har væskefylte blemmer (bulløs impetigo). Blemmene revner ganske fort og etterlater en glatt, blank sårflate. Utslettet gir en mild kløe.
Brennkopper oppstår helst på utildekkede hudområder som ansikt, hodebunn og hender. Sykdommen forekommer helst om sommeren og tidlig på høsten, noe som har sammenheng med blant annet lettere bekledning, mer hudkontakt og høyere fuktighet og varme. Sykdommen forårsakes av at visse typer bakterier (stafylokokker eller streptokokker) trenger inn gjennom små sår i huden og gir en betennelse. Det skilles mellom en overflatisk type og en blæredannende type (bulløs impetigo).
Brennkopper er mest vanlig hos spedbarn og småbarn, men tilstanden kan forekomme i alle aldersgrupper.
Brennkopper er en utbredt tilstand.
Smittefare ved brennkopper
Brennkopper er ufarlig, og gir vanligvis bare beskjedne plager. Sykdommen er imidlertid smittsom, og den kan spre seg til andre dersom man ikke tar forholdsregler. Smitten skjer ved at sårvæske overføres til andre hudområder via fingrene (for eksempel på grunn av kløe), til andre personer ved hudkontakt, eller via gjenstander. Spesielt er barnehager og skoler utsatt for utbrudd dersom man ikke er nøye nok med håndtering av de enkelte tilfellene.
Barnehage/dagmamma
Barn må holdes hjemme fra barnehage til brennkoppene er under kontroll, for å unngå smitte til andre barn. Dersom brennkoppene kan tildekkes med plaster, vil de ikke smitte. Ved mange og eventuelt store brennkopper bør disse være tørre før barna kan gå i barnehage. Generelt gjelder at smittefaren raskt blir ubetydelig etter at antibiotikabehandling er startet. Barn kan derfor gå i barnehage ett døgn etter slik behandling er igangsatt. Vurdering av dette bør eventuelt gjøres i samråd med lege. Tilsvarende forholdsregler er også naturlig for skolebarn, men jo eldre barna er, jo lettere vil det være å holde sårene under kontroll.
Håndtering av utbrudd
Ved utbrudd i barnehager eller skoler må god og systematisk håndhygiene innskjerpes. Det bør brukes engangshåndklær/kluter, leker og lignende bør vaskes daglig, og felles kontaktpunkter bør vaskes. Vask foretas med såpe og vann. I tilfeller der det er viktig å få rask kontroll med situasjonen, kan bruk av klorin eller isopropylalkohol til desinfeksjon av felles kontaktpunkter, være nødvendig.
Kontakt lege
Dersom en mistenker brennkopper, bør lege kontaktes. Legen vil gi råd om hvordan man skal forholde seg og gi den nødvendige behandling. De viktigste tiltakene for å forhindre videre smittespredning er god sårrens (vask med såpe og vann to til tre ganger om dagen), tildekking av sårene, skjerpet håndhygiene (håndvask !) og skjerpet renhold. Rask og effektiv behandling av de enkelte sykdomstilfellene er også viktig for å hindre smittespredning. En god regel for å unngå å bli smittet er å stelle godt med småsår i huden, blant annet gjennom å vaske med såpe og rikelig vann.
Diagnostikk av brennkopper
Diagnosen stilles på bakgrunn av utslettets typiske utseende: Små væskende områder blir etter hvert dekket med brungule skorper. Dersom det er tvil om diagnosen, kan lege eller helsesøster ta dyrkningsprøve fra sårene.
Behandling av brennkopper
Mange tilfeller går over av seg selv med god rengjøring.
- Vanlig rengjøring med såpe og mye/rennende vann anbefales
- Tykke skorper bør bløtes opp ved bad eller bruk av omslag, og deretter fjernes. Fastsittende skorper skal ikke fjernes.
- Dersom det er få og små brennkopper i et avgrenset område, anbefales å vaske med såpe og vann, eventuelt klorhexidin til store barn eller voksne, og deretter legge på tørre bandasjer - to til tre ganger daglig
- Er det flere - men ikke svært mange - brennkopper på ett område av kroppen, anbefales i tillegg å smøre antiseptisk salve (for eksempel Brulidin) på sårene etter vask med klorhexidin
- Er det mange brennkopper, ev. på flere områder av kroppen, anbefales i tillegg til ovenstående også å bruke antibiotika tabletter eller mikstur (reseptbelagt).
Gjenstridige tilfeller av brennkopper, eller stadige tilbakefall, kan skyldes at de sykdomsframkallende bakteriene har etablert seg på kroppen, hyppigst ytterst i neseåpningen. Derfor anbefales i noen tilfeller å smøre (bruk for eksempel Q-tip) den antiseptiske salven på innsiden av nesen. Dette gjøres to ganger om dagen så lenge hudutslettet behandles, og deretter noen ganger per uke i flere uker etter avsluttet lokalbehandling. Dersom man ikke får bukt med infeksjonen, kan det være aktuelt å gi "nesebehandling" til alle familiemedlemmene en periode.
Forebyggende tiltak ved brennkopper
God håndhygiene er det viktigste forebyggende tiltaket. Individer i en familie eller sosial gruppe hvor det er utbrudd av brennkopper, bør ha separate håndklær og kluter. Nøye tildekking av utslett reduserer smitterisiko.
Vil du vite mer
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Impetigo . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Freeman M, Del Mar C. Impetigo. BestPractice, last updated Dec 13, 2013.
- Cole C, Gazewood J. Diagnosis and treatment of impetigo. Am Fam Physician 2007; 75: 859-64. PubMed
- Folkehelseinstituttet. Brennkopper - veileder for helsepersonell. Smittevernveiledern. Sist oppdatert 27.07.2019. Siden lest 02.12.2020 www.fhi.no
- Elliot AJ, Cross KW, Smith GE, et al. The association between impetigo, insect bites and air temperature: a retrospective 5-year study (1999-2003) using morbidity data collected from a sentinel general practice network database. Fam Pract. 2006;23:490-496. PubMed
- Lewis LS. Impetigo. Medscape, last updated Aug 16, 2015.
- Brown J, Shriner DL, Schwartz RA, Janniger CK. Impetigo: an update. Int J Dermatol 2003; 42: 251-5. PubMed
- Loffeld A, Davies P, Lewis A, et al. Seasonal occurrence of impetigo: a retrospective 8-year review (1996-2003). Clin Exp Dermatol. 2005;30:512-514. PubMed
- Rørtveit S, Huldt-Nystrøm T. Impetigo. Lindbæk M (red). Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet, sist oppdatert 16.06.2020.
- Statens legemiddelverk. Impetigo (brennkopper). Terapianbefaling, 2008. (www.legemiddelverket.no/terapi)
- NORM/NORM-VET 2009. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway. Tromsø / Oslo 2010. ISSN:1502-2307 (print) / 1890-9965 (electronic).
- Bergman M, Huikko S, Pihlajamäki M et. al. Effect of macrolide consumption on erythromycin resistance in Streptococcus pyogenes in Finland in 1997-2001. Clin Infect Dis 2004; 38: 1251-6. PubMed
- Mancini AJ. Bacterial skin infections in children: the common and the not so common. Pediatr Ann 2000; 29: 26-35. PubMed
- Johnston GA. Treatment of bullous impetigo and the staphylococcal scalded skin syndrome in infants. Expert Rev Anti Infect Ther 2004; 2: 439-46. PubMed
- Geria AN, Schuartz RA. Impetigo Update: New Challenges in the Era of Methicillin Resistance. Cutis. 2010. 85(2):65-70.
- Sladden MJ, Johnston GA. Common skin infections in children. BMJ 2004; 329: 95-9. British Medical Journal
- Koning S, van der Sande R, van Suijlekom-Smit LWA, et al. Interventions for impetigo. Cochrane Database Syst Rev 2012; 1: CD003261. doi: 10.1002/14651858.CD003261.pub3 DOI
- Tveten Y, Jenkins A, Kristiansen B-E. A fusidic acid resistant clone of Staphylococcus aureus associated with impetigo bullosa is spreading in Norway. J Antimicr Chemother 2002; 50: 873–76.
- Österlund A, Edén T, Olsson-Liljequist S, Haeggman S, Kahlmeter G. The clonal spread among Swedish children of a Staphylococcus aureus resistant to fusidic acid. Scand J Infect Dis 2002; 34: 729-34. PubMed
- Mæland JA, Afset JE, Marstein L. PFGE-clonal linkages of fucidic acid resistant (FusR) versus sensitive (FusS) Staphylococcus aureus (SA). Clin Microbiol Infect 2002; 8 (suppl 1): Abstract P870.
- Rørtveit S, Rørtveit G. Epidemi av bulløs impetigo i Austevoll kommune i år 2002. Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 2557-60. PubMed