Uttørring (dehydrering) hos barn
Dehydrering (uttørring) er når kroppen mangler væske. Den vanligste årsaken hos barn er oppkast og diaré i forbindelse med omgangssyke.

Sist oppdatert:
10. juli 2023
Innhold i artikkelen
Hva er uttørring?
Uttørring, også kalt dehydrering, er når kroppen mangler væske. Den vanligste årsaken hos barn er oppkast og diaré i forbindelse med omgangssyke. Uttørring kan ledsages av forstyrrelser i saltbalansen.
Årsaker
Vanligste årsak til uttørring hos barn er oppkast og diaré i forbindelse med omgangssyke. Høy feber øker væsketapet og kan føre til uttørring. I noen tilfeller kan sykdom som fører til at barnet tisser mer enn normal, som ved diabetes, føre til uttørring.
Symptomer
Uttørring kan være mild, moderat eller alvorlig og i ytterste fall lede til sirkulasjonssjokk der kroppen ikke lenger er i stand til å opprettholde tilstrekkelig blodsirkulasjon i viktige organer.
Ved mild uttørring har barnet gjerne normal evne til å drikke selv, allmenntilstanden er kjekk, barnet viser interesse for omgivelsene og leker kanskje som vanlig. Slimhinnene i munnen er fuktige, barnet puster normalt, har normal puls og tisser tilnærmet som vanlig.
Tegn på moderat uttørring kan være at barnet virker irritabelt eller urolig, er tørst og produserer mindre og mørkere gul urin. Slimhinnene i munnen kan være tørre, huden mindre elastisk, blodsirkulasjonen i de minste blodårene i huden kan være redusert.
Ved alvorlig uttørring er barnet slapt og apatisk med mørke ringer rundt øynene (innsunkne øyne), slimhinner er tørre og barnet puster dypt og raskt. Huden er mindre elastisk, og trekker man i en hudfold på magen kan den bli stående i noen sekunder etter at man slipper. Nyrene produserer lite eller ingen urin og barnet tisser lite eller slutter å tisse.
Vurderingen av barnets tilstand innebærer en helhetlig vurdering av flere faktorer, og det er ikke vist at enkeltsymptomer eller tegn er bedre enn andre til å vurdere graden av uttørring.
Diagnostikk
Diagnosen stilles ut ifra en helhetlig vurdering av sykehistorien og en rekke symptomer og tegn hos barnet. Sykehistorie med vedvarende oppkast og diaré, eventuelt kombinert med lavt væskeinntak, bør føre til en vurdering av om barnet viser tegn til uttørring. Det er utviklet flere skalaer som hjelpemiddel for å vurdere graden av væskeunderskudd basert på blant annet barnets allmenntilstand, puls, pust, hudfarge, elastisitet i huden med mer. Størst sikkerhet i vurderingen kan en ha når flere symptomer og tegn er tilstede samtidig.
Behandling
Å forebygge uttørring om barnet rammes av for eksempel omgangssyke er det beste. Fra start av symptomer som oppkast og diaré, bør barnet få rikelig væske. Gi drikke i form av små og hyppige inntak. Helt ned til fem milliliter (en teskje) om gangen gitt hvert femte minutt, kan være nødvendig til små barn dersom de har vanskelig for å holde på den drikken de får.
Spedbarn bør ammes så ofte man klarer, men sykdommen kan gjøre at de ikke har kraft til å få i seg nok melk. En bør da gi hyppige, små porsjoner væske med sprøyte, flaske eller skje. Større barn gis det de ønsker å drikke, men søte drikker (brus, søt saft) som ikke er tynnet ut, bør om mulig unngås. Disse øker væskemengden i tarmen og kan forverre diaréen. Det er ingenting i veien for at barnet kan få melk, men diaréen kan vare noen timer lengre. Laktosefri melk tolereres noe bedre ved diaré, og kan være et bedre alternativ i denne situasjonen.
Det finnes mange enkle råd om hva som er lurt å drikke. For de minste barna, kan imidlertid slike råd være farlige eller forlenge sykdomsvarigheten. Blanding med farris og eplejuice, cola uten kullsyre, oppskrift på salt og sukker i én liter vann, utvannet sportsdrikk og så videre. Disse rådene er best egnet for voksne og eldre barn som ikke er spesielt syke.
Dersom legen din gir deg en oppskrift på sukker og salt i vann, må denne følges helt nøyaktig. Det er bedre at løsningen har mer vann enn anbefalt enn at den er for konsentrert. Det beste er ferdige blandinger med sukker og salt som løses opp i vann. I tillegg til å tape vann, mister også kroppen nemlig salter når det har diaré eller kaster opp. På apoteket fås kjøpt spesielle væskeerstatninger (eksempelvis Gem® eller Resorb®) som anbefales brukt da de har riktig sammensetning av salter. Dersom man ikke kan benytte væskeerstatninger, kan små mengder salt kjeks eller liknende være et greit tilskudd. Hos små barn og babyer er det svært lite salt som skal til - ikke overdriv saltinntaket.
Når bør lege kontaktes?
Spedbarn har små reserver og umodne reguleringsmekanismer som gjør at de raskt kan bli alvorlig uttørret. Spedbarn med alvorlig diaré eller oppkast, bør alltid undersøkes av lege. Ha lav terskel for å oppsøke lege når barn, særlig barn under to år, har omgangssyke og du er usikker på om det får i seg tilstrekkelig væske. Syke barn som ikke har tisset siste seks til åtte timer, eller babyer som ikke har tisset siste fire til seks timer eller viser andre tegn på moderat eller alvorlig uttørring bør tilses av lege. Hvis små barn virker medtatte og slappe, "ikke er seg selv", ikke orker å leke og så videre, bør du ta kontakt med helsepersonell/lege.
Det beste er om barnet greier å drikke selv, men i alvorlige tilfeller er sykehusinnleggelse og væskebehandling via en sonde ned i magesekken eller via en blodåre nødvendig.
Dette dokumentet er basert på det profesjonelle dokumentet Dehydrering hos barn, vurdering og behandling . Referanselisten for dette dokumentet vises nedenfor
- Canavan A, Arant BS. Diagnosis and management of dehydration in children. Am Fam Physician 2009; 80: 692-6. American Family Physician
- King CK, Glass R, Bresee JS, Duggan C, for the Centers for Disease Control and Prevention. Managing acute gastroenteritis among children: oral rehydration, maintenance, and nutritional therapy. MMWR Recomm Rep 2003; 52(RR-16):1-16.
- Reigstad H, Klingenberg C, Ingvaldsen B, Drage IM. I Barnelegeforeningens Akuttveileder. Sjokk og alvorleg dehydrering. 2013.
- Steiner MJ, DeWalt DA, Byerley JS. Is this child dehydrated? JAMA 2004;291:2746-54. Journal of the American Medical Association
- Falszewska A, Szajewska H, Dziechciarz P. Diagnostic Accuracy of Three Clinical Dehydration Scales: A Systematic Review. BMJ 2018; 103: 383-88. pmid:29089317 PubMed
- Fleming S, Gill P, Jones C et al . The Diagnostic Value of Capillary Refill Time for Detecting Serious Illness in Children: A Systematic Review and Meta-Analysis. PLoS One 2015; 10: e0138155. pmid:26375953 PubMed
- Størdal K, Klingenberg C. Norsk Barnelegeforening. Akuttveileder, Akutt gastroenteritt og dehydrering. 2013 www.helsebiblioteket.no
- Tam RK, Wong H, Plint A et al. Comparison of clinical and biochemical markers of dehydration with the clinical dehydration scale in children: a case comparison trial. BMC Pediatrics 2014; 14: 149. pmid:24935348 PubMed
- Solevåg AL, Eggen EH, Schröder J, Nakstad B. Use of a modified pediatric early warning score in a department of pediatric and adolescent medicine. PLoS One 2013; 8(8): e72534. pmid:23991121 PubMed
- PedSAFE gruppen v. Mette Engan ved Barneklinikken HUS. 22.1.2015 www.pedsafe.no
- Powell CV, Priestley SJ, Young S, Heine RG. Randomized clinical trial of rapid versus 24-hour rehydration for children with acute gastroenteritis. Pediatrics 2011; 128: e771-8. Pediatrics
- Freedman SB, Willan AR, Boutis K, Schuh S . Effect of Dilute Apple Juice and Preferred Fluids vs Electrolyte Maintenance Solution on Treatment Failure Among Children With Mild Gastroenteritis: A Randomized Clinical Trial.. JAMA 2016; 315: 1966. pmid:27131100 PubMed
- Practice parameter: the management of acute gastroenteritis in young children. American Academy of Pediatrics, Provisional Committee on Quality Improvement, Subcommittee on Acute Gastroenteritis. Pediatrics 1996; 97: 424-35. Pediatrics
- Atherly-John YC, Cunningham SJ, Crain EF. A randomized trial of oral vs intravenous rehydration in a pediatric emergency department. Arch Pediatr Adolesc Med 2002; 156: 1240-3. PubMed
- E Tomasik, E Ziółkowska, M Kołodziej et al. Systematic Review With Meta-Analysis: Ondansetron for Vomiting in Children With Acute Gastroenteritis. Aliment Pharmacol Ther 2016; 44: 438-46. pmid:27401959 PubMed