Klinefelters syndrom

Hva er Klinefelters syndrom?

Klinefelters syndrom er en medfødt sykdom som skyldes feil i kroppens arvemateriale med for mange kjønnskromosomer - vanligvis ett X-kromosom for mye: 47 XXY mot normalt 46 XY. Tilstanden rammer bare gutter. Genfeilen fører til mangelfull utvikling og sviktende funksjon av testiklene, og redusert mengde av det mannlige kjønnshormonet testosteron. Sædcelleproduksjonen (spermatogenesen) er redusert.

Testosteronmangelen gjør at disse guttene ikke utvikler maskuline kroppsformer når de kommer i puberteten. De blir som regel høyvokste, og mange kan få framvekst av bryster.

Klinefelters syndrom ble første gang beskrevet av Klinefelter, Reifenstein og Albright i 1942.

Forekomst

Tilstanden er en av de vanligste genetiske sykdommene. Klinefelters syndrom er også den hyppigste årsaken til sviktende funksjon av kjønnskjertlene hos menn (mannlig hypogonadisme). Studier viser at tilstanden forekommer hos ca. 1 pr. 660 levendefødte gutter, altså fødes omtrent 45 gutter hvert år i Norge med tilstanden. I overkant av 3 prosent av alle menn med nedsatt fruktbarhet (infertile menn) har Klinefelters syndrom. 

Tilstanden er underdiagnostisert, det vil si at mange som har denne genfeilen ikke blir oppdaget. En studie som så på forventede tilfeller, konkluderte med at 64 prosent aldri fikk diagnosen. En dansk studie viste at færre enn 10% av de forventede tilfellene fikk stilt diagnosen før puberteten.

Årsak

Kromosomoppsettet (karyotypen) er i 80-90 prosent av tilfellene karyotypen 47 XXY. Det vil si at det totalt er 47 kromosomer, mot normalt 46, og at det ekstra kromosomet er et kvinnelig kjønnskromosom (X). Det finnes også andre varianter, f. eks. 46 XY/47 XXY mosaikk, 48 XXYY, 48 XXXY og 49 XXXXY. En studie viste at genfeilen oppstod i vel 50 prosent av tilfellene hos faren, i 45 prosent av tilfellene hos moren, og i 3 prosent av tilfellene oppstod feilen etter at egget var blitt befruktet.

Genfeilen fører til testikkelsvikt, noe som gir nedsatt testosteronproduksjon og sviktende utvikling av mannlige kjønnstrekk fordi det fine hormonsamspillet mellom testiklene og hjernen (hypofysen) forstyrres. Undersøkelser viser at tilstanden fører til strukturendringer i testiklene, som blant annet gjenspeiles i manglende sædcelleproduksjon.

Symptomer og tegn

Utviklingen frem til puberteten er som regel ganske normal, og derfor oppdages tilstanden ofte først i eller etter pubertet. 

Penis er som regel normal, men en sjelden gang kan gutter med tilstanden ha en lite utviklet penis allerede ved fødselen. De aller fleste med Klinefelters syndrom har normal intelligens, men atferdsproblemer forekommer litt oftere enn hos andre barn. Unntaksvis oppstår mistanken om tilstanden i barneårene på grunn av hurtig lengdevekst og eventuelt lette følelsesmessige eller atferdsmessige avvik. Dysleksi er svært vanlig blant barn med Klinefelters syndrom, og noen kan ha vansker med å utføre eller løse praktiske oppgaver.

Diagnosen

Tilstanden er tilstede allerede i svangerskapet, og kan påvises da dersom det gjøres fostervannsprøve. Det må imidlertid spesielle grunner til for at man skal gjøre en slik undersøkelse. En sjelden gang får jordmor mistanke om at et barn har Klinefelters syndrom like etter fødselen. Man kan da ta en blodprøve av barnet som kan bekrefte diagnosen. 

Som regel stilles diagnosen først ved puberteten. Puberteten kommer til normal tid, men det er små testikler, 85% har gynekomasti (økt bryststørrelse) ved puberteten og får lange og slanke armer og ben. Enkelte har redusert kjønnsdrift og potens.

Noen får stilt diagnosen først senere i livet, f.eks under utredning for barnløshet (infertilitet). Etter 25-årsalderen har cirka 70 prosent nedsatt kjønnsdrift og potens, og normal skjeggvekst er tilstede hos bare en femtedel av pasientene.

Klinefelters syndrom karakteriseres av små testikler, mangel på sædceller i sæden (azoospermi), tendens til anleggelse av bryster (gynekomasti), relativt normale ytre kjønnsorganer, og oftest normal intellektuell utvikling.

Hormonprøver blir tatt i utredningen og viser et typisk, avvikende mønster. Diagnosen bekreftes ved kromosomanalyse av hvite blodlegemer (lymfocytter). Undersøkelse av sæden hos gutter med 47 XXY viser mangel på sædceller hos nær alle. 

Hos noen av guttene med Klinefelters syndrom finner man ingen tydelige ytre kjennetegn på tilstanden.

Behandling

Det finnes ingen behandling som kan helbrede tilstanden. Når guttene kommer i puberteten, er det vanlig at de får testosteronbehandling. Dette bremser veksten, slik at de får normal høyde. Testosteronbehandling kan også bidra til at de utvikler mer mandige kroppsformer, og de får ofte et tryggere selvbilde. Livslangt testosterontilskudd bedrer kjønnsdrift, beintetthet og livskvalitet.

Testosteronbehandlingen er en spesialistoppgave. Tidlig oppstart er viktig. Behandlingen igangsettes vanligvis i begynnelsen av puberteten. Tidlig behandling gir økt maskulinitet, styrke, kjønnsdrift, beintetthet og kroppsbehåring. Behandlingen har en positiv effekt på stemning og atferd, bedrer målrettet tenkning og selvfølelse, reduserer tretthet og irritabilitet, men den hjelper lite mot en eventuell brystutvikling (gynekomasti). Testosteron gis vanligvis i form av en salve som smøres på huden, eller i form av et depotplaster.

Det kan være en stor belastning for unge gutter å få kvinnelige bryster. Det anbefales derfor ofte kosmetisk kirurgi for å fjerne det overflødige brystvevet.

I tillegg til medisiner er det spesielt viktig at gutter med Klinefelters syndrom mosjonerer regelmessig og lever sunt, fordi syndromet medfører økt risiko for å få tidlig beinskjørhet og hjerte- og karlidelser.

Prognose

Testosteronbehandlingen pågår som regel resten av livet. Med denne behandlingen kan de fleste leve et normalt liv. De fungerer like godt som andre i arbeidslivet, og de kan som regel ha et normalt seksualliv. Den forventede levetiden er også normal for de aller fleste. Det er imidlertid sjeldent mulig for menn med Klinefelters syndrom å få barn.