Downs syndrom

Hva er Down syndrom?

Down syndrom (også kalt trisomi 21) er den hyppigste formen for utviklingshemming. Tilstanden skyldes en genfeil i kroppens celler. Resultatet kan bli forsinket utvikling og en rekke feil i utviklingen og modningen av nervesystemet, skjelettet, hjertet, mage, øyne, ører og andre organer. Tidlige tiltak kan bedre livskvaliteten til barn og voksne med denne tilstanden og hjelpe dem til å leve et godt liv.

Det fødes ca. 12 barn med Down syndrom per 10 000 levendefødte per år i Norge. I 2017 ble det født 70 barn med Down syndrom i Norge.

Animasjon om Down syndrom

Årsak

Alle kroppens celler inneholder våre personlige gener. Disse genene befinner seg på molekyler som kalles for kromosomer. Normalt er det 46 kromosomer i hver celle.

Personer med Down syndrom har imidlertid 47 kromosomer i cellene. De har tre i stedet for to eksemplarer av kromosom nr 21, og dette kalles trisomi 21. Årsaken til feilen oppstår som regel allerede før unnfangelsen.

I de fleste tilfeller er ikke Down syndrom arvelig. Den skyldes en feil i celledelingen under utviklingen av egget, sædcellen eller det tidlige fosteret (embryo). Par som fra før har barn med trisomi 21, har rundt én prosent risiko ved senere svangerskap.

Det er en sammenheng mellom mors alder ved svangerskapet og hyppigheten av trisomi 21 hos barnet. Jo eldre mor er, jo høyere er risikoen for å føde et barn med Down syndrom. Mens risikoen blant kvinner i aldersgruppen 15 til 29 år er 1:1500, så er den 1:100 hos kvinner på 40 år.

Symptomer og tegn

Downs syndrom kan gi mange og svært forskjellige problemer. Omfanget varierer fra person til person.

Alle har forsinket utvikling av intellektuelle funksjoner.

Personer med Down syndrom har som regel små hoder, avflatet panne, små ører og kort nakke. Mange har ulike former for øye- og øresykdommer. Tannfrembrudd er ofte forsinket, tenner kan mangle og tenner kan bli stående for tett.

Svært mange, rundt halvparten, har medfødte hjertefeil. Noen er så alvorlige at de gir symptomer umiddelbart etter fødselen.

Medfødte feil i form av innsnevringer i mage eller tarm er også vanlig (rundt 30 prosent). De mest alvorlige tilstandene kan forhindre maten i å passere. 

Mange har ulike hudsykdommer, eksempelvis eksem eller svært tørr hud.

Personer med Down syndrom kan ha for lavt stoffskifte (hypotyreose). Immunsystemet er ofte svekket, noe som gjør dem mer utsatte for infeksjoner, som halsbetennelser og lungebetennelser. Hyppigheten av blodkreft er også økt.

Barn med Down syndrom vokser og utvikler seg langsommere enn jevnaldrende. Problemer i nervesystemet gjør dem mer utsatt for epilepsi og psykiske problemer, blant annet angst og depresjon. Noen utvikler demens tidligere enn det som er vanlig i den øvrige befolkningen.

Diagnosen

Diagnosen stilles vanligvis ved fødselen på grunn av de typiske trekkene som karakteriserer Down syndrom.

Mistanke om Down syndrom kan også oppstå ved ultralydundersøkelse i svangerskapet. Imidlertid er det ikke alltid mulig å påvise tilstanden ved hjelp av ultralyd.

Ved høy alder hos mor, eller annen begrunnet mistanke, er det mulig å foreta såkalt KUB-test - ultralyd + blodprøve, som kan anslå risiko for at barnet har Down syndrom. Dersom bioteknologilovens krav er oppfylt kan det deretter tas NIPT (blodprøve) eller fostervannsprøve for å bestemme fosterets kromosomsammensetning. 

Behandling

Det er ikke mulig å helbrede tilstanden. Behandlingen tar sikte på å legge forholdene til rette for et meningsfyllt og verdig liv uten unødige plager.

Mange av de medfødte misdannelsene krever kirurgisk behandling. Ved andre tilstander kan det være nødvendig med medisiner.

På grunn av at personer med Down syndrom kan rammes av svært mange ulike lidelser er det viktig med regelmessige kontroller hos lege. Vanligvis opprettes såkalte tverrfaglige habiliteringsteam som blant annet kan bestå av ulike legespesialister, fysioterapeuter og logopeder.

En rekke andre tiltak er aktuelle. Mye tar sikte på å styrke personens evner slik at han eller hun klarer seg mest mulig på linje med jevnaldrende. Et hovedtrekk er at man gir barnet ekstra hjelp til å lære seg de evner som andre barn lett lærer. Målet er å gi den enkelte mulighet til å leve så normalt som mulig.

Stimulering av språk- og taleevne står sentralt. Både foreldre og støtteapparatet, blant annet logoped, har en viktig rolle. Mange barn med Down syndrom har lett for å forstå tegn, og ofte er såkalt tegn-til-tale en lettere måte å kommunisere på enn det vanlige språket.

Som regel er det gunstig at barnet går i barnehage og skole sammen med andre barn. Spesialtilpasset undervisning tilrettelegges i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

Etter hvert som personene blir eldre, må tiltakene tilrettelegges for den enkelte ut ifra evner og behov.

NAV har en rekke ytelser som er aktuelle for personer med Down syndrom og hans eller hennes foreldre/foresatte.

Prognose

Leveutsiktene for personer med Down syndrom er vesentlig forbedret de siste tiårene. Forventet levetid er likevel noe kortere enn gjennomsnittet i befolkningen.

God behandling og opptrening har avgjørende betydning for hvor godt de vil klare seg. De fleste kan fullføre grunnskolen. Mange vil bli boende i egen leilighet med varierende grad av bistandsbehov fra det offentlige, og med dagtilbud som vernet arbeidsplass, arbeids- og treningssentra med mer.